Blomst med nellikfrø i kjernen. Nelliken er et sterkt symbol i Portugal, og står for ikkevold og kjærlighet, og motstand mot det fascistiske regimet de var under fram til Salazars fall i 1975. Nelliken er tilegnet vannmannen. Og den kalles også lysende blomst, – en blomst for Ze’ Pires, som døde mens han lyste.

Vi trenger varme

Noen ganger er det sånn at mennesker som ikke lenger er, stiger ut av det tåkelagte minnelandskapet og krever en egen og tydelig plass igjen. Sånn er det med Zè.

Han var ikke del av livet mitt lenge – men det var en viktig del, og han fylte den med noe godt.
Høsten 1995 dro jeg til Portugal, Lisboa for å studere sosialantropologi. Jeg var alene, og uten sted å bo.
Zè hjalp meg inn i varmen. Bokstavelig talt. Han var brannmann, og han hadde en leilighet i sentrum der jeg en periode fikk husly sammen med andre forvirra tilreisende studentsjeler uten jording.
Zè var av disse menneskene med et slags lys i seg og rundt seg. Han både så, og ble sett.

 Et par år senere i Oslo fikk jeg en telefon. Zè var død. Slått ihjel utenfor et diskotek idet han skulle hjelpe en venn ut av en feide.

Vi sendte blomster til foreldrene. Noen dør så altfor unge. Foreldre skal ikke overleve barna sine. Det skal ikke være sånn.

Til ZE`Pires –som døde mens han lyste
Også en brannmann skal dø

men ikke ved et vannhull som dette

en natt som denne

Du hadde gnist til å tenne en samtale

varme til å be oss inn

din kjærlighet var ikke blind

Bankende tørste menneskehjerter

bølger som slo og slo og slo og slo

til bare aske lå igjen

vi var din venn