Bestemor Solveig Nitter til venstre på bildet.

Hver gang jeg hører eller ser stedsnavnet Ganddal tenker jeg på onkel Adolf. Adolf Nitter. Adolf var bestemors bror,han var treskjærer og han bodde på Ganddal. Han er en av disse mytiske skikkelsene i livet mitt, og som vi vel alle har i livene våre – et vagt minne fra barndommen som sola skinner på.

Det er ingen som kaller barna sine Adolf lenger. Og sammen med etternavnet Nitter gir det langt mørkere assosiasjoner enn glitter.Spesielt absurd er det med tanke på at søsteren Solveig var en sterk motkraft i Stavanger da landskapet her var grått og invadert, og veldig mange gikk i takt, med bøyd hode.

Bestemor Solveig og farfar Steffen hadde mange jødiske venner. De var politisk aktive,og medlemmer av fredsbevegelsen, og det var nok i disse kretsene de traff mennesker som ekteparet Julius og Røsi Fein. Julius Fein drev leketøysforretning i Østervåg, og han var kjent for å være belest og ha en sterk sosial samvittighet. Kjersti Dybvig skriver i boka «Jøder og politi i Stavanger.Glemselens bekvemmelige letthet»: Det var ekteparet Fein som etter hvert kom til å gjøre seg mest bemerket i Stavanger.Julius og hans kone Røsi hadde et stort kontaktnett og drev den samme butikken i sentrum fra 1911 til 1941, i nøyaktig 30 år»

Det er sterkt å se bildet av bestemor sammen med Feins over farfars sirlige skrift i det gamle albumet jeg nylig gjenoppdagde.Sannsynligvis er bildet fra 1941, og det har sneket seg inn noen skygger i det ellers solfylte feriebildet.

Julius Fein hadde allerede vært arrestert, trolig som en følge av at han hadde skrevet mange antinazisistiske innlegg i avisene, – men han slapp fri et par måneder etter pga påtrykk fra mange framstående personer fra lokalmiljøet i Stavanger,skriver Kjersti Dybvig. Deriblant  var tidligere ordfører Johan Marnburg, og rektor Ole Olden ved St.Svithun skole i Stavanger.

Lettelsen varte ikke lenge. For det var ikke kjærligheten som vant. Som de aller fleste jøder i Stavanger, ble ekteparet Fein deportert og drept i konsentrasjonsleir ikke lenge etter at bildet er tatt.

Men en ny kjærlighet skulle komme  inn i Solveig og Steffens liv. Han het Per, og var min far.

Pappa ble født i august 1942.Moren var jøde og het Selma. Selv om pappa ble registrert i jøderegisteret, klarte Selma å plassere bort sønnen sin til Solveig og Steffen for beskyttelse før hun ble arrestert i november 1942, og sendt til Grini. Farmor Selma unnslapp deportasjon fordi hun tidligere hadde vært gift med en nordmann. Men hele familien hennes; søster Hildur Sara,bror Selmer, mor Sofie og far David  ble deportert og drept i Auschwitz.

Selma valgte å adoptere bort pappa Per til ekteparet Nitter/Størseth, avviste sitt tidligere liv i Stavanger, og etablerte seg med ny familie i Oslo.

Og bak hver av de navnene jeg har nevnt til nå ligger ti andre historier, men de hører til andre tekster.

Nøkkelordet i  denne historien er nemlig Ganddal, og jeg beveger meg  over i nåtid.

For det var på Ganddal at Borgervernet Rogaland og nazi-nettstedet Nordfront delte ut flygeblad med  opprop som maner til kamp mot innvandring,og mot etablering av asylmottak.

Adolf Nitter hadde snudd seg i graven om han hadde lest teksten som 2000 husstander fant i postkassen sin, for her er det en «Motstandsbevegelse» med diametralt motsatt fortegn som snakker:»Den norske motstandsbevegelsen behøver din hjelp for å forsvare det nordiske folk,dets samfunn og kultur.Til og med du må til slutt ta en avgjørelse:å enten støtte eller forsøke å vende den destruktive samfunnsutviklingen»

På onsdag, 26/3 arrangeres det en debatt om rasisme på Sølvberget i Stavanger.Borgervernet er invitert. Det har vært et kontroversielt valg.Et valg jeg ikke tar stilling til her. Til det mangler jeg rett og slett nok innsikt. Kontroversielt er det derimot ikke å oppfordre til å stå sammen om å møte hat med kjærlighet, slik det skjedde i Stavanger 25.juli 2011.Jeg slutter meg til Sven Egil Omdals kloke kommentar i Stavanger Aftenblad i dag  22/3:

«Hvis mange nok av dere som var der den stille julikvelden møter fram på onsdag, vil det være et langt tyngre argument enn noe Vaules tre opponenter kan formulere…et massivt fremmøte av rogalendinger som vil ha seg frabedt Vaules borgervern,hans støtte til en fascistisk revolusjon og hans hat mot de svakeste,vil vise demokratiets motstandskraft mot dem som vil undergrave det innenfra»

Det er ikke lenge siden 22.juli 2011.Det er heller ikke lenge siden oktober 1942 da Stavanger mistet nær alle de 22 jødene som bodde her,deriblant mine oldeforeldre og to av deres barn.Historiene er nær oss, og vi må aldri glemme. Spesielt i en tid da empatien ser ut til å være under press.Verdier som menneskeverd,fellesskap og frihet må ikke tas for gitt.

Møt opp utenfor Arneageren på onsdag kl. 18.00.

Ps. Ta med godt humør.Og kjærlighet.Mye kjærlighet.