Gil og Moti med hver sin hjerteblomstbrosje i sølv .Før de tok av seg jakka.

Pyton er ikke et ord jeg bruker ofte. Men gift er pyton.Og det var det jeg ville si noe om i tekstmeldingen til en god venn som er i gang  med en hard cellegiftbehandling for tiden. Stavekontrollen godtok ikke ordet pyton, men ville stadig gjøre det om til Putin.Tilfeldig? Neppe.

Menneskerettighetene er forgiftet i Putins rike. Det er for eksempel en menneskerett å kunne elske hvem man vil, og å kunne vise det.Kjærlighet skaper ringvirkninger i farger, men  for meg er fargene borte fra Ol ringene.De er like svarte som sørgebånd.

 Når jeg ser bilde av en halvnaken Putin flekse muskler på sin høye  hest i fjellheimen, skulle jeg ønske jeg bare kunne LOL,men jug og fanteri forsvinner ikke med latter.

En kan ikke le bort at den russiske kukturministeren sier at situasjonen for kunsten er fantastisk, når kuratoren Marat Guelman mistet jobben på grunn av en OL-kritisk kunstutstilling, og kunstneren Vaslij Slonov ble forsøkt straffeforfulgt på grunn av misbruk av Sotsji-OLs offisielle logo.

Et kunstnerpar som hadde falt Putin tungt for brystet, er israelske Gil og Moti som for øvrig bruker mye humor i formidlingen sin.

 I 2010 var de her i Stavanger med utstillingen «Totally devoted to you»  på Rogaland Kunstmuseum. Gil og Moti er gift, de kler seg likt, og de lever som de prediker gjennom kunsten sin.Personlig og uhøytidelig er kunsten deres som i det store og hele handler om kjærlighetens kraft.De reflekterer over muligheter for møter mellom mennesker på tvers av kulturell tilhørighet, sosiale relasjoner, eller legning.

Gil og Moti har bla. hatt et forsoningsprosjekt «Available for you»der de tilbød tjenester til mennesker med arabisk bakgrunn ulike steder der disse menneskene  er marginaliserte.

De har også hatt eksplisitte kunstprosjekt som handler om homofil kjærlighet.Som i «The Wedding Project» der de to giftet seg i full offentlighet og i «Letters to Laylah» der de  gjennom brev til en fiktiv elsker tar opp opp forskjellige politiske problemstillinger.

Gil og Moti er kunstnere etter mitt hjerte, og siden jeg leste i avisa at de ville komme i kontakt med folk her  i byen ringte jeg  en venninne som jobber på kunstmuseet. Jeg hadde laget hjerteblomstlogoen deres i sølv til dem som et lite minne fra oppholdet deres her, og en takknemlighet for den rause  holdningen deres. «Hiv deg i bilen, de er her akkurat nå- du vil like dem!» , var svaret jeg fikk i andre enden. Og jeg heiv meg i bilen, og jeg likte dem. Vi likte hverandre. Så godt at jeg et par måneder etter, til jul fikk et lite kunstverk i posten, med teksten «it is good to be different», og jeg får stadig vekk  invitasjoner på mail om ulike utstillinger de har rundt omkring i verden.

Denne Valentindagen tilegner jeg  den kjærligheten som mange steder i verden og i manges hoder fremdeles betraktes som annerledes.  Jeg ønsker meg et inkluderende, og ikke et ekskluderende hjerte. Jeg synes Gil og Motis nytolking av hjerteformen er et genialt og enkelt uttrykk for det ønsket.  Da jeg gav dem» logoen» deres i sølv (som de har på seg på bildet) forklarte jeg dem hvor mye jeg beundret denne hjerteformen, og hvor mye symbolikk jeg så i den. Da jeg la de to formene  sammen som vinger, smilte de lurt og  tok  av seg jakka begge to.På  hver  t-skjorte var det tegnet en vinge på ryggen. Tilfeldig? Neppe.

To bevingede Amor og Psyche av samme kjønn.

Putin ville ha psycha helt ut  – fra et Russia without love.