«WorthLess»

På lørdag var det et intervju i Stavanger Aftenblad med professor i økonomi, Ola Kvaløy på Universitetet i Stavanger. Det handlet om prestasjonsbasert lønn,- i NHOs og Kristin Skogen Lunds ånd. Jeg er så uenig med han.Og det har jeg vært før. Innlegget under skrev jeg som et tilsvar til et innlegg han hadde i samme avis for to års tid siden. Det har i grunnen fått ny aktualitet. Og selv om jeg nok hadde skrevet det annerledes i dag, poster jeg det her siden det aldri kom på trykk: 

Professor i økonomi Ola Kvaløy har et innlegg i Stavanger Aftenblad 16/3 der han spør om hva som gjør lærerne så spesielle ettersom leder for Utdanningsforbundet Mimi Bjerkestrand avviser prestasjonsbasert lønn som incentiv for økt kvalitet i skolen?

”En fremragende mattelærer i sjetteklasse bør tjene så godt at han eller hun ikke bruker talentet sitt på å selge kompliserte sparerodukter”

Kvalitet er et relativt begrep. For noen vil det være i hvor stor grad denne fremragende mattelæreren i 6.klasse klarer å formidle mattekunnskap og fag i ren form, mens det for andre ville være hvordan denne læreren evner å se det enkelte barn og bidra til mestringsfølelse på et område der mange elever mangler selvtillit. Jeg vet hvilken mattelærer jeg ville valgt til mitt barn. Jeg sier ikke at faglig kunnskap står i kontrast til empati. Men faren ved å innføre slike incentiver er at en måler det som lettest lar seg måle: faglige Resultater.

For det er vanskelig å tallfeste sammenheng mellom innsats mot mobbing og faktisk mobbing. Det er vanskelig å måle en god fellesskapsfølelse. Og hvordan kan en måle i hvilken grad en lærer får en elev til å blomstre- og kanskje være Den Ene som Ser?

Det er nettopp denne type lærer som Kunnskapsdepartementets Gnistkampanje velger å løfte fram. Dere har kanskje sett filmen med den carpediemaktige læreren som overrasker elevene med dramatisering av Per Gynt i klasserommet en tidlig morgentime?

Det er trange tider for ”carpediemlæreren ” i dag. Han sliter pga den dominerende mål (e)styringsfilosofien og den stadig mer instrumentelle tenkemåten som preger skolehverdagen.Han sliter på den enkelte skole fordi han kjemper mot stramme budsjetter som rammer elevene.Og da snakker jeg ikke om slitte pulter og hullete gardiner -men om elever som ikke får den praktiske musikk eller svømmeundervisningen de har krav på, elever med individuell opplæringsplan som ikke får det faglige tilbudet de har krav på- mobbeplaner som blir liggende og støve ned i en skuff.

Når Gnistkampanjen provoserer meg mer enn den begeistrer er det fordi :

1.Det er ikke slik at det er denne type lærer som blir gullforgylt i skolehverdagen. Utviklingen har dessverre gått i retning av at det er den som gjør tingene riktig framfor den som gjør de riktige tingene som blir premiert. Den lærer som gjør tingene riktig er den som ikke utfordrer budsjettet-eller setter spørsmålstegn ved prioriteringer som ofte går på tvers av kvalitetsbegrepet.. Det er et stort sprik mellom det som blir framholdt på nasjonalt hold som den gode lærer- og hva som premieres lokalt.

2. Å være den type lærer man etterspør fra nasjonalt hold krever påfyll fra et sted. Og dessverre er det slik at denne type påfyll og inspirasjon i stor grad er fraværende i skolesystemet i dag. Det er etter hvert grundig dokumentert at rektorene i regel har gått fra å være ledere til å bli rene administratorer uten kongstanker for annet enn kroner.Det medfører bla. at skolens ledere ,i motsetning til hva Kvaløy framholder, faktisk ofte vil ha problemer med å vite hvem som er de beste lærerne både ut fra deres fagkunnskap og deres evne til å bidra til elevenes selvtillit.

Dertil kommer det at de lærere som kjemper for sine elevers kvalitetsmessige tilbud ofte ender med å stå i et motsetningsforhold til ledelsen på skolen ettersom disse utfordrer både på et budsjettmessig og faglig plan.Det er god grunn til å spørre seg om disse lærerne da vil bli lønnsmessig premiert?

Det er ikke prestasjonsbasert lønn som vil gi den engasjerte læreren motivasjon til å fortsette i skolen. Det er umulig å snakke om skole uten å snakke om Meningsaspektet.De beste lærerne er i skolen fordi de i tillegg til sin faglige kompetanse mener at de har et viktig samfunsmandat i form av å inspirere, løfte, se og formidle og diskutere verdier.

En bør absolutt gjøre noe med belønningsstrukturen i skolen i dag.Mitt forslag er at en begynner med å belønne ledere som skaper en kultur for nytenkning og entusiasme slik at de lærerne som har den mye omtalte og nasjonalt framelskede Gnisten forblir.

Og til selgeren av de kompliserte spareproduktene vil jeg si:Bli ved din lest!