“Og kva er så skilnaden på ein heimelaga ting, og den frå fabrikken? Den eine har sjel og den andre ikkje , for den som skapar ein ting med eigne hender, let etter seg noko av seg sjølv i det han lagar»

 (Fra romanen “Svar på brev frå Helga”)

Hvor mange ganger har jeg ikke stått i accessoriesavdelingen på Hennes og Mauritz eller Lindex, eller utenfor en eller annen gullsmedbutikk som Stavanger flyter over av, og følt dette: Demotivasjon. Meningsløshet. For det finnes jo så mange ting der ute.Fine ting.Ting som til og med er laget ut fra den samme geniale ideen jeg hadde.Den som jeg altså trodde  var genial. Den som jeg trodde var min.

Mer og mer tenker jeg at rettferdiggjørelsen av det jeg driver med for meg ligger i det håndlagde.

Romanen ”Svar på brev frå Helga” av Bergsveinn Birgisson er også håndlagd. Ikke siden jeg skrev fanbrev til Maria Gripe som tenåring, har jeg hatt samme behov for å fortelle en forfatter hvor utrolig bra jeg syntes boka var (Jeg fikk for øvrig rødmende muligheten på Sølvberget nå i vår)

“Kvart oppslag av boka er eit par opne handflater. Papiret hud som sitrar etter kontakt med naturen sjølv”, sier Mette Karslsvik I Morgenbladet.Enig.

”Svar på brev frå Helga” handler om verdier. Om konflikten mellom pengesamfunnet og bondesamfunnet på Island. Og den handler om kjærlighet og valg. Den dype kjærlighet til naturen – og til Helga.

Jeg leste boka på samme tid som jeg var i ferd med å flytte inn i nytt  verksted, og jeg oppdaget snart det absurde Reservert Helga – gullskiltet på veggen i fellesarealet. Se det-tenkte jeg.Da er det vel en mening med det hele da.

Det er Helga sin navnedag i dag, og jeg er snart på vei til verkstedet i strålende høstvær for å prøve å lage noe fint. Og helst genialt. Om ikke annet; noe håndlagd.